Når man reiser, har man noe å fortelle – Dag 3

En oslokar, en bergenser og en trønder satt på toget. Oslokaren sa: – Jeg var en gang så høyt oppe at jeg helt tydelig kunne se at det var fjell og sjøer på månen !Det var vel ikkje nokke, sa bergenseren. – Mitt fly var så høyt oppe at eg kunne se at det var en mann på månen!  – De’ va mæ, de’ ! sa trønderen.

Trondheim (kl. 06:00 – 12:00). Vi lånte en rullestol for svigermora mi og gå ut på tur. Det første sansning var – friskbrent kaffe ! ? Kjeldsberg Kaffebrenneriet i Båtmannsgata ligger ikke langt fra Hurtigruterkaien. For en deilig duft.

Da vi kjøpte oss brodder for skoene, var det veldig enkelt å gå på islagt vei. Ja nettopp, når man vil trille en rullestol på islagt veien er det streng nødvending å bruke brodder. For turister iallfall. Vi ha ikke sett noen nordmenn med brodder i Trondheim, unntatt noen joggere. Kanskje fordi at nordmennene er født med skien på beina? De bryr seg ikke om lite granne snø og is i byen. Like så Trondheims syklister bryr seg ikke om snø og islagt veien. De kjører med piggdekk og omtanke.

«Sykling er kjapt og sunt» sier en reklame av Miljøpakken, en sammenslutning av flere faggrupper satt sammen av Trondheim kommune, Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Trondheim kommune har som mål å bli Norges beste sykkelby. Vi har sett mange komfortabelt sykkelveien da og mange syklister. Forresten finner man verdens eneste sykkelheis i Trondheim. Men vi har ikke prøvd den med rullestolen…

Apropos å leve sunt. Desserten til middag var Tjukkmjølkspudding fra Rørosmeieriet med tindved og akevitt-is fra Gangstad Gårdsysteri. Og tindved har 15 ganger så mye C-vitamin som appelsiner. Jøss!

Klokken 20:45 ankommer vi Rørvik. I Rørvik møtes nordgående og sørgående rute hver kveld.  Så vi har møtt MS MIDNATSOL.