Alle innlegg av Gerd

Restauranter i Oslo

P1020185Du vil tilbringe ei uke i Oslo og du er sulten. Det finnes masse restauranter i Oslo, men hvilken skal man velge?

Det beste er et tips fra en venn.

Anbefalte restauranter og pizzabakerier i Majorstuen-området er:

La Foccacia
Pizzabakeri
Hegdehaugsveien 36

Lukten av ekte italisk pizza slår imot deg når du entrer døra. Den hyggelige betjeningen lager et helt nybakt stykke Italia med knasende sprø pizzabunner og ferske ingredienser. Alt som mangler er bare et glass rødvin, men dessverre har denne lille restauranten ingen skjenkebevilling for alkohol. Utenom pizza kan du spise lasagne eller focaccia. En deilig dessert, italiensk is og en espresso til slutt? Ja, takk.
På tre små, høye bord med barkrakker kan du sitte og nyte maten. Alle rettene kan også fås som takeaway. Veldig grei pris for deilig mat.
Anbefales

Homan Bistro Bar
Bogstadveien 36
www.homansbistro.no

Homan Bistro & Bar ligger sentralt i Bogstadsveien i Oslo. Det var fredag og bistroen (innendørs) var stappfull. Utendørs fant vi plass. Utendørs? Om vinteren? Ikke noe problem. Vi satt på stoler med lammeskinn under oppvarmede markiser. Så hyggelig…

Et utvalg fatøl fra Norge, Belgia, Tyskland, Irland, Nederland, Skottland og USA kan du finne her. Det finnes også et veldig stort utvalg flaskeøl fra Belgia. Jøss, vi er i Norge. Dette kunne fort bli dyrt…

Du har et utvalg av en masse deilige retter som skalldyrsuppe, fish ‘n chips, hjortemørbrad, andebryst, shepherd’s pie, bangers and colcannon mash, kyllingvinger, snackstallerken osv. Men husets spesialitet er Homans Burger.
Maten smakte kjempedeilig hos Homan. Nydelige betjening og hyggelig atmosfære, selv når man sitter ute.

Homan Bistro & Burger? Vi kommer tilbake. Bordbestilling anbefales.

Olivia Hegdehaugsveien
Hegdehaugsveien 34, på hjørnet Bogstadveien
http://oliviarestauranter.no

Har du lyst å spise italiensk? Du kan få grillet kjøtt og fisk servert med ferske grønnsaker. Eller har du lyst å spise pasta? Et stort spekter av italiensk matlaging finner man her. Aperitivo, antipasti, primi piatti, secondo piatti – alla griglia, contorni uno, contorni due, salse, menu di Torino, menu di Milano, vino rosso, vino bianco, prosecco… Il rancio è pronto! Hadde det ikke vært for at den søte betjeningen kommer fra Norge, hadde du trodd du var i Italia.
Det kan også anbefales å reservere et bord, særlig om lørdagskvelden.
Man kan sitte innendørs og utendørs. Det spiller ingen rolle om det er vinter. Oppvarming under markiser var tilsynelatende standard i Oslo (eller i hele Norge).

Anbefales!

Smalhans
Waldemar Thranesgate 10, Inngang Ullevålsveien
www.smalhans.no

Begrepet Smalhans oppsto i Tyskland på 1600-tallet og kom til Bergen med hanseatene. Smalhans betyr rett og slett fattigdom. Og derfor kan man spise hos Smalhans når man har en smal pengekasse. Men du kan velge mellom en Smalhans meny (425 NOK) eller en Krøsus meny (615). Hver mandag legger de ut ny kveldsmeny. Vi spiste en Smalhans meny og vi drakk øl fra Aass bryggeri Drammen. Forresten, drikkemenyen skiftes hvert år. Her kan du finne et stort utvalg av vin og øl. Smalhans setter stor pris på økologiske og biodynamiske sertifiseringer av anvendte ingredienser. Interiøret er likeså økologisk og biodynamisk, men veldig hyggelig.
Betjening var så blid og forklarte oss to turister alt om Smalhans filosofi.

Jeg finner bare to ord – anbefales absolutt

Restaurant Schrøder
Waldemar Thranesgate 8
www.restaurant-schroeder.no

Kjenner du Harry Hole? Harry Hole er etterforsker hos Oslopolitiet. Han har en lidenskap for såkalte brune restauranter og Schrøder er hans stamrestaurant. Brune restauranter eller brune kaféer har fortsatt en avslappet atmosfære med en blanding av stamgjester (som Harry Hole), folk fra strøket som er der nå og da, og folk som ikke er lokale… Interiør i brune restauranter består av brune tremøbler og en sjarme fra forrige århundre.
Forresten er Harry Hole en romanfigur skapt av Jo Nesbø.

Hos Schrøder finner man tradisjonell norsk mat.
Rødspettefilet, fiskepudding, fersk dampet ørret, stekt makrell, hamburger, Wienerschnitzel, reinsdyr, biffkarbonader osv… Ellers finnes også « dagens rett», kjøkkensjefens anbefaling, spesielle retter til 17.mai, til jul og lutefisken til Harry Hole.
Av og til kan man ser Joe Nesbø i restauranten. Han sitter sikkert der og pønsker ut sin neste krim…

Deilig mat, blid betjening og spennende (brun) atmosfære. Schrøder er et hemmelig tips for tilhengere av Jo Nesbøs krim.

Kjære venner. Disse anbefalte restaurantene er sikkert bare toppen av isfjellet, men som et førsteinntrykk av restauranter i Oslo får det holde.

Vi takker Keyna og Lars Hoff for anbefalinger. Forresten finner man Oslos beste Bed&Breakfast hos Familien Hoff.

Snue og Lillemor

Det var en gang en liten heks som heter Lillemor. Hun bodde under en stein ute i skogen. Hun hadde lange blonde, litt krøllet hår som stakk frekk ut under heksehatten sin. Inn i stue hadde hun en liten heksegryte hvor hun brygget magisk heksebrygget sitt. En vakker men kald dag i høst har manglet en spesiell sopp som hun trengte for heksebrygget. Hun har gått ut på Trollfjellet som hver gang i høst. På Trollfjellet gror verdens beste sopper og hun skjønner alle slags av dem. En av dem hun trengte for brygget heter trollsopp.

Kjenner du egentlig Trollfjellet? Nei? Bra, jeg vil fortelle om dette underlige fjellet. Egentlig er Trollfjellet en ekte troll. Stødig som en stein, kald og massiv står dette troll hele dagen, hele uke, hele måned. Bare hvis han må nyse rører han på beina. Andre troller kaller han derfor Snue. Men å nyse har ikke noe å gjøre med en forkjølelse, fordi han er allergisk mot blonde hekshåre.

Lillemor frøs litt mens sopplukking ved foten av fjellet. Mellom småvokste gran og kratt krabber hun for å plukke opp trollsoppene. Ved siden av en bjørnebærhekk og en masse av borreplantene hekter seg hun fast og mister noen av blonde hekshåret sitt.

Plutselig skjedde det noe. Snørrdråpe begynte å dukke opp fra nesetippen til Snue og nå begynte årets seremoni. Han måtte høyt og kraftig nyse. ATSJOO !!!! brølte han og en masse fine snørrdråpe ble sprutet og omdannet til snøkrystaller.

«Gang på gang når jeg plukke opp soppene her» freste Lillemor og stabbet hjemme. Ekkoer til Snue har man hørt flere ganger …TSJOO… …OO… …O… …og Snørren dalte – unnskyld – Sneen dalte lett og fin…

Egentlig er dette en vinter oppspinn fordi våren står for døra.

Mareritt i Bergen

Påskekrim 2015

PS_20150417143809

Gerd Ziegler

Korrekturleser Laila Havskov


Jeg er en lommetyv med lidenskap. Ingen kriminell i den vanlige sansen, nei, mer som en sportsmann. Det blir alltid spennende og hver gang elsker jeg å føle adrenalinet i kroppen min.

For noen måneder siden deltok jeg på et kurs « Slik beskytter du deg mot lommetyver» hos politiet i Bergen. Under mitt første kurs ble jeg fascinert av lommetyvens triks for å skaffe seg til fremmedfolk sine eiendeler.

Etter det andre kurset forsøkte jeg å prøve fingerferdigheten min. Jeg vet at det var ikke var målet til kurset, men når man vet hvordan tyvens hjerne fungerer, blir det en fortryllet tanke.

Første gang tok jeg 1000 kroner, identifikasjonspapirer og diverse private ting. Hele byttet har jeg alltid send tilbake. Anonymt selvfølgelig. Jeg er en sportsmann.

Siste uke hadde jeg litt uflaks. På Torgallmenningen grep jeg en uforsiktig mann i jakkelommen hans. Jeg var litt usikkert før fordi han lignet meg på en prikk. Jeans, svart skinnjakke, blond krøllet hår og jevnstor med jeg. Lommeboka vandret snart usynlig fra hans jakkelomme til min jakkelomme. Da jeg hadde byttet slo det meg at lommeboka kjentes klebrig og klissen. Med god avstand til mannen kikket jeg på høyrehånden min. Det var blod…

Mer enn utrygg kikket jeg tilbake på mannen, men han var gått. Blodet klistret nå på handen min. Akkurat da jeg skulle til å vaske hånden min på Sjøfartsmonumentet kjente en hånd på skulderen min. «Du er arrestert!» Jeg snudde meg og så to sivilkledd politimenn. En av dem viste meg legitimasjonen sin. Den andre holdt meg fast. Faen. Det måtte skje en dag tenkte jeg.

«Innbrudd, tyveri og overfall med døden til følge. Men jeg vil bevise at det var et iskaldt mord.»

«Hva sier du?» spurte jeg forvirret. «Dette er en forveksling» brølte jeg, «Jeg…» Men politimann brølte tilbake «Spar meg for forklaringene!» Han smilte kjølig og fortsatte «Det er ikke Ketchup på hånden din. Dette er blodet til gullsmeden fra Bergen Storsenter.» sa han og pekte på den høyre hånden min. «Det finnes et vitne og hans beskrivelse til gjerningsmannen sitter som støpt. Svart skinnjakke, jeans, krøllete blonde hår, cirka 1,80 meter. Gullsmeden sitt videokamera vil sikkert vise at du er drapsmannen.»

Den andre politimann klappet håndjernene om meg. Den første politimann gjennomsøkte skinnjakken min og fant den blodsølte lommeboka. «Oi, vil du fortsatt nekte? Vi tror alle du har noe med saken å gjøre, ikke sant.»

Faen. Din jævla idiot. Nå sitter jeg fint i dritt. Tankene mine snudde seg som en karusell i hodet mitt. «Jeg… jeg fant denne lommeboka og…» «Og du skulle akkurat til å gå til neste politistasjon, ikke sant? Og jeg er en klovn og heter Charlie Rivel… Kødder du med meg?» Politimann så rasende ut. For en pinlig situasjon.

To timer senere satt jeg i avhørsrommet 2 ved Bergen sentrum politistasjon. Et grått tomt rom. Bare et bord, fire stoler, et videokamera, en mikrofon, ikke noe speil som man kjenner fra krimserien på TV. I mellomtiden hadde jeg vasket hendene mine etter at de tok fingeravtrykk og foto av meg. De avhørte meg en time og jeg gjentok mitt utsagn. Jeg var tørst men jeg satt helt alene i rommet. Akkurat da jeg skulle til å rope i mikrofonen at jeg ville ha litt vann, kom de to politimenn inn.

Vennligsinnet spurte den første politimannen «Hvor har du funnet denne lommeboka?» «På hjørnet av Rådhusgata og Torgallmenningen» løy jeg. Det var bare en halv løgn fordi jeg hadde ikke funnet lommeboka. Jeg stjal lommeboka. Men det var en annen historie. «Vel, vel, vel, … vitnet sa at du er uskyldig. Han så en annen gjerningsmann og fingeravtrykkene er ulik. Du har flaks. Men intuisjonen min sier at du er litt forunderlig. Du kan gå.»

På vei mot utgangsdøren møtte jeg Olsen, instruktøren av kurset mitt. «Hei Folke.» hilste han vennlig «Hva gjør du her? Lengter du etter lommetyv-kurset» sa han og lo hjertelig. Jeg forklarte ham hele historien med unntak av saken med mitt tyveri. «Og du har funnet denne blodsølte lommeboka?» spurte Olsen og stirret gjennomborende. «Jjja vel.» svarte jeg med stam røst. For dumt. Jeg har motstått begge de hardkokte mordetterforskerne men en pensjonert politibetjenten skal avsløre min «hobby»? Men sannheten faller meg tungt for brystet. «Det kan være at jeg så denne drapsmannen.» sa jeg forsiktig. «Hva? Er du gal? Du må straks informere Hansen og Ingebrigtsen» ropte han og ristet på hodet sitt. Det skal ikke være en dans på roser, tenkte jeg. Men har man tatt fanden på ryggen, må man bære ham frem.

Hansen ble rød av raseri i ansiktet og han fløy i flint da han hørte at jeg «eventuell» skulle ha sett drapsmannen. Kjeften hans var så vidåpen at man kunne så mandlene i gapen gynge. «Send ham til fengsel nå!» brølte han til slutt og løp ut av avhørsrommet 2. Hansen smalt igjen døra og forsvant. «Ikke smell døra!» sa Ingebrigtsen rolig og smilte. «Nå leker vi God Cop vs. Bad Cop. Hansen var den gode» sier Ingebrigtsen og lo som en djevel…

«Hva vil du gjøre?» spurte jeg, «vil du vise meg hvor David kjøpte ølet? JEG KAN IKKE SI DEG hvor den jævla gjerningsmannen bor. JEG KJENNER HAM IKKE. Jeg har eventuelt sett at han flyktet mot Fisketorvet. Men jeg var ikke sikkert på om det var hans eller noen annen sin lommeboka. Derfor skulle jeg gå til politiet, men dere har arrestert meg før. Hvis du vil skriver jeg denne saken hundre ganger i minneboka deres. Slutt! Jeg er lei av å høre deres kjedelig harang. Send meg til fengsel hvis du vil. Det bryr meg midt i ræva!» «Bad-Cop» Ingebrigtsen sa ingenting.

Etter en stund kom Hansen tilbake. «Dryl’an!» freste han. «Vi kunne ikke holde deg fast.»

Det regner i strie strømmer i Bergen som vanlig. Våt som en hund kom jeg hjem til Nøstet. Foran døra på huset mitt står to personer i tussmørket. Nei, ikke nå igjen tenkte jeg. Men de to så ikke ut som politiet. En av dem hadde blond krøllet hår, som jeg. Han tok fram et kniv. Hvordan vet Per og Pål hvor jeg bor, tenkte jeg. Det ser ut som en dårlig scene fra en dårlig krimserie i TV igjen. «Hvor er lommeboka» ropte den blonde Krøllebøllen og truet med kniven sin. Den andre drittsekken truet med en pistol. «Jeg kommer akkurat fra asken til ilden.» sukket jeg «Lommeboka ligger hos Bergen sentrum politistasjon.»

«Hvaaaa? Dra til helvete» brølte han og plutselig hørte jeg et høyt smell og jeg kjente en fryktelig smerte i min høyre arm og…

… jeg våkner …

«Hvor er jeg?» mumlet jeg «I himmelen eller i helvete?»

«Hjemme» sa en velkjent blid røst. «Du har hatt mareritt og har falt ut av sengen» sier den søte røsten til kona mi…

«Oi, for dumt!» sa jeg, «det er bedre å gå til køys igjen, ikke sant.»

«Ja vel, Ole Lukkøye kommer snart… god natt!»

«God natt!»

Til alt hell finnes det sjelden en fortsettelse av en drøm når man imellom våkner…

Når man reiser, har man noe å fortelle – Dag 11+12

Når man reiser, har man noe å fortelle…

Ruteplan sier at det finnes bare noen timer til:

  • Trondheim 06:30 – 10:00
  • Kristiansund 16:30 – 17:00
  • Molde 21:00 – 21:30
  • Ålesund 00:30 – 01:00
  • Torvik 02:15 – 02:30
  • Måløy 05:15 – 05:45
  • Florø 07:45 – 08:15
  • Bergen 14:30….

Oppsummering av vår Hurtigrutereise:

  • Vi seilte circa 2500 sjømil (4800 km)
  • Vi møtt interessante folk fra England, Tyskland, Australia, Nederland, og selvfølgelig Norge.
  • Vi møtte nye venner. Tusen takk for vennskapet 🙂
  • Vi ble kjent med mørketiden.
  • Vi så Nordlyset flere ganger.
  • Vi spiste regional mat.
  • Vi er nå forelsket i Nordland, Troms, Finnmark (og hele Norge uansett).

Jeg slutter her med reisedagboken fordi jeg får en masse utlengsel til Norge.

Tusen takk Norge og ha det bra.

IMG_4674

Når man reiser, har man noe å fortelle – Dag 10

Det var en gutt fra Mo i Ran’
han må spise en skje med tran.
De sier at tran er sunt,
men det smakte som en gammel hund.
Og gutten spyttet tranen ut «fy faen»…

Klokken 9:30 krysser vi polarsirkelen igjen (Bodø kl.02:30, Ørnes kl.07:00).IMG_4602

Tradisjonell fikk man (på sørgående rute) en skje med tran. Hmmm – det smakte som tunfisk i olje. «Möller’s tran hjelper å holde deg frisk, man får en sunt hjerte, og har et godt immunforsvar» sier reklamen til produsenten. Greit. Jeg tror at det er veldig viktig å få mye vitamin D i mørketiden. Gudskjelov har vi nok sol i Tyskland…

IMG_4648

Vi kjørte forbi Nesna kl. 11:00 og Sandnessjøen kl. 12:30.

Sandnessjøen! Sand-nes-sjøen? «En skipssekk skipskjeks» . For en tungeknekker…

Klokken 15:45 ankommer vi Brønnøysund. I byen var det speilglatt. Det var vanskelig å gå uten brodder, men ekte nordmenn trenger ikke pigger under skoene. Vi så kvinnfolk med stiletthæler. Jøss. De må ha god sykeforsikring…

P1010397

På grunn av at flere passasjerer stiger av i Trondheim var middag som en slags Captain’s dinner, men ikke så nobel som ombord på et vanlig cruiseskip. Det finnes ingen dresscode. Dessuten spiser kapteinen og hans offiserer i restauranten ombord hver dag. Det finnes ingen offisersmesse ombord. Så spiste vi alle:

Laksecarpaccio – med nordlandsreker og dillkrutonger, Andebryst – med solbærsaus, poteter og bakt purre, Karamellpudding – med krokan og karamellsaus

I Rørvik (kl. 20:30) møtte vi nordgående «MS FINNMARKEN» (fjerde generasjon). Vi besøkte dette store skipet. Skipet har plass til 1000 passasjerer.

IMG_4699

Når man reiser, har man noe å fortelle – Dag 9

Brun-Alsaker møtte en gammel kjenning på vei opp til Harstad kirke og kjenningen fortalte at han skulle i begravelse til en av byens kjente menn. «Skal ikke du i begravelsen?» spurte han. «Nei» svarte Brun-Alsaker, «førr æ vet at han ikkje ville ha kommet i min!»  (Harstadhumor, Bjørn Hall-Hofsø 2010)

Klokken 8:00 ankommer vi Harstad. Vi vil være med på utflukt med bussen til Sortland.

IMG_4479Vi begynte med en tur gjennom Harstad og kjørte videre til Trondenes middelalderkirke. Presten holder andakten på tre språk bare for Hurtigrutenpassasjerene. Norsk, tysk og engelsk. Til slutt sang alle i kor «Lovsyng vår herre», og hver på sine språk.

På andre siden av kirken ligger Trondenes Historiske Senter. Her kan man se en utstilling fra vikingtiden til i dag.

PIMG_4496å Riksvei 83 ligger Hundstadskogen ved Strømsbotn. Under broen ved Strømsbotn kan man plukke blåskjell. Nam nam…

Vi kjørte videre over Hinnøya. Her kan man se vakre fjorder og fagre fjell og fantastiske landskap.IMG_4516

Vi krysset Gullesfjorden med ferge, og underveis fikk vi frisklaget kaffe og te og deilige, hjemmelagede kaker.

Vi kjørte videre langs Sigerfjorden og til slutt møtte vi Hurtigrutebåten på Sortland igjen.IMG_4532

Klokken 14:15 ankommer vi Stokmarknes. Her ligger Hurtigrutemuseet. Det finnes en stor utstilling om historien av Hurtigruten. Det gamle Hurtigruteskipet «MS FINNMARKEN» fra 1956 er en del av Hurtigrutemuseet. I 1999 ble skipet jekket an land og nå kan man besøke den gamle damen tørrskodd.

IMG_4567

Etter Svolvær (kl. 18:30 – 20:30) tar nordlyset avskjed. «Ha det bra, Nordlyset. Vi kommer tilbake!»

IMG_4583

Siste stasjon i Lofoten var Stamsund (kl. 22:00). Her hørte kona mi en underlig lyd. Det hørtes som om noen prøvde å spille trompet. Han eller hun må sikkert øve seg mye… Oppløsning av denne «harmonisk» støy var likevel harmløs.  Klikk her

Når man reiser, har man noe å fortelle – Dag 8

Se et skip forlater havnen stevner ut på bølgen blå
vinden blåser friskt om stavnen fyller seil vi fart kan få…

IMG_4234Da vi seilte til Hammerfest kom vi forbi Melkøya. På Melkøya står Norges fem største produksjonsanlegg for naturgass. Gassen blir sendt i en 140 km lang pipeline fra et produksjonsanlegg som ligger på havbunnen på Tromsøflaket i Barentssjøen. Hele gassfeltet består av tre enkelte felt og blir kalt, «Snøhvit», «Albatros» og «Askeladd». På produksjonsanlegget på Melkøya blir denne naturgassen nedkjølt og komprimert til såkalte Liquified Natural Gas. LNG kan man eksportere til hele verden etter prosessen i spesialskipet.

Vi ankommer Hammerfest kl. 10:45. Brodder under skoene og ut på tur. Kona mi hadde idéen å klatre opp den såkalte sikksakkveien til utsiktspunkt Salen. Det var en masse snø og is på sikksakkveien. Etter hundre meter består rekkverket bare av et enkelt tau… og tauet slutter etter et par meter… på høyre siden var en avgrunn…

YESS endelig klarte vi det. For en fantastisk utsikt her øverst.IMG_4258

Og nå må vi klatre ned, men … VI TØR IKKE . . .

Som to katter som klatrer opp et tre og ikke tør å klatre ned, står vi fremfor sikksakkveien og tenker «Miauuuu, hvor er brannfolk med brannstigen?»

Man må alltid ha sikkerheten for øye, derfor lette vi etter et alternativ. Vi møtte en mann som spaserte med hunden sin og spurte han om en alternativ vei. Han pekte på en rekke grå huset i bakgrunnen og sa, der må detvære en vei til sentrum. Kun 1 kilometer her fra… Klokka sa at vi bare har 45 minutter til skipet. Vi løpte i retningen han hadde vist oss. Men det var en masse snø og is igjen og vi fant ingen vei.

+++ Ennå 40 minutter +++

Foran et rød hus møtte vi et ung par. Vi spurte igjen om veien til sentrum. Han viste oss en vei, det så ut som om det var mer enn en kilometer….

+++Jøss ennå 35 minutter+++.

Da jeg akkurat ville til å spørre om en taxi sa han at han akkurat skulle kjøre til sentrum. Vi skulle hoppe inn – han ville ta oss med. YESS – Redning i tide ! Tusen tusen takk til Jørgen og Lise 😉

Klokken 12:45 var MS Nordnorge igjen klar for avgang. Kona mi og jeg var ombord…

Etter Øksfjord (kl.15:30) kommer nordlyset tilbake. Grønne og røde farger. Lyset viser seg fra aller beste siden.

Mens vi ankommer Skjervøy kl.19:15 spiser vi Potet- og ramsløkssuppe med laksekaviar, Posjert laks fra Skjervøy med syltede gulrøtter, Vodkamarinert ytrefilet av okse med savoykål og Gulløye-poteter, Fløtepudding med varme bjørnebær

Kl. 21:30 presenterte bemanning av MS Nordnorge det nye strikkekolleksjon «Addicted to the North».

Kl. 23:45 ankommer vi Tromsø. Over Tromsø danset nordlyset ikke til å stoppe.

For en spennende dag…

Når man reiser, har man noe å fortelle – Dag 7

Калинка, калинка, калинка моя!
В саду ягода малинка, малинка моя!

P1010256

Klokken 09:00 ankommer vi Kirkenes. (Vardø kl.03:15, Vadsø kl.06:45). Kirkenes er endepunkt til den nordgående Hurtigruten. Distansen til den russiske grensen er cirka 10 km, til den finske grensen cirka 35 km.

Hovedinntektkilde var i mange år malmgruvedrift i dagbrudd. Mellom 1996 og 2010 ble gruvedrift stengt, fordi driften ikke var lønnsom. Jernmalmen ble blant annet levert til Tyskland. (Apropos Tyskland – på hjørnet av Dr. Wesselsgate og Rådhusgata ligger kontoret til Tysklands Honorarkonsulin, Monika Christine Raab.)

P1010250

Kirkenes hovedinntektkilde i dag er kongekrabbP1010248e-fiskeri og turisme. KIMEK AS er et russisk-norsk skipsverft, de vedlikeholder og nybygger fisketråler.

Skiltene i sentrum-gågata er på norsk og russisk. Cirka 10 prosent av innbyggerne er russiske. Det er også flere andre bedrifter i Finnmark med russiske eiere. Norsk og russisk samarbeid har en lang tradisjon i Finnmark (Pomorhandel). Desverre står det kanskje på spill med henblikk til politiske trøbbel. Men jeg er sikkert at begge skal klare brasene…

Kirkenes ligger ved Golfstrømmen. Av denne grunn bruker man av og til isbryter i Bøkfjorden. I dag ligger temperaturen under –12,0 °C og selv utstillingsdokker i butikken i gågata er kledd med varmt undertøy…P1010239

I Kirkenes kommer nye turister ombord, noen stiger av. Nå er vi nesten 150 passasjerer.

Klokken 12:30 er MS NORDNORGE straks klar for avgang til sørgående rute.

Kl. 15:45 skulle vi anløpe Vardø. Kapteinen forsøkte to ganger å styre skipet til innseiling. Men det går ikke på grunn av heftige vindkast. Ja vel, ikke noe anløp til Vardø, ikke noe anløp til Båtsfjord (kl. 19:45) og Berlevåg (kl. 22:00). Vinden er for sterk.

Egentlig hadde vi planlagt å kjøre med snøscooter i Meham (kl. 00:45) men det greier vi ikke på grunn av snøstorm over fastlandet. Det er så synd. Men vi kommer tilbake. Nord Norge er et spennende land.

Når man reiser, har man noe å fortelle – Dag 6

«Dra opp til et land som flyter med melk og honning…»

Kl. 11:15 ankommer vi Honningsvåg. Nei – det finnes ingen bier i Honningsvåg. Innbyggere jeg har spurt vet ikke presis om herkomsten til navnet. De sier at det kan være en samisk betydning eller det kommer fra det gammelnorske ordet «hornugr» og «våg». Hornugr skal komme av en hornlignede fjellformasjon i området.P1010213

I oktober 1944 til mai 1945 hadde en tysk premieidiot beordet å tvangsevakuere og brenne ned Finnmark og Nord-Troms. «Brent jords taktikk» heter denne ansamling av idioti, forbrytelse og galskap. På grunn av denne åndssvake beslutningen hadde Honningsvåg blitt fullstendig ødelagt. Den eneste byggingen som ble spart under ødeleggelsen var Honningsvågs kirke. Etter andre verdenskrig ble Honningsvåg gjenreist opp igjen. I dag har Honningsvåg bystatus fordi det finnes mer enn 5000 innbyggere. Honningsvåg ligger litt nordligere enn Hammerfest. Honi soit qui mal y pense…

I Honningsvåg sentrum ligger Nordkappmuseet. Her kan man lære om fiskeri i gamle dager og som skjedde under andre verdenskrig. Forresten, Honningsvåg er et av Norges største fiskerisentere. Turisme og fiskeri er Honningsvågs hovedinntektkilder. Herfra kan man også kjøre gjennom en 7 km lang undeP1010220rsjøisk tunnel til fastlandet og videre til Nordkapp.

Sparkstøttinger er tilsynelatende det mest brukte kjøretøyet i Honningsvåg. I hele byen sparker folk den slags sleder.

Klokken 14:45 var MS NORDNORGE klar for avgang (Kjøllefjord kl.17:00, Mehamn kl.19:15, Berlevåg kl.21:45, Båtsfjord kl.23:45)

Hele dagen hadde vi skydekke og lave temperaturer. Vinden var kald og frossen.

Det tette skylaget over Troms og Finnmark i natt gjorde det svært vanskelig å få øye på de dansende himmelfargene.

Ikke noe nordlys – ingen alarm – da kan vi sove – god natt…