Snue og Lillemor

Det var en gang en liten heks som heter Lillemor. Hun bodde under en stein ute i skogen. Hun hadde lange blonde, litt krøllet hår som stakk frekk ut under heksehatten sin. Inn i stue hadde hun en liten heksegryte hvor hun brygget magisk heksebrygget sitt. En vakker men kald dag i høst har manglet en spesiell sopp som hun trengte for heksebrygget. Hun har gått ut på Trollfjellet som hver gang i høst. På Trollfjellet gror verdens beste sopper og hun skjønner alle slags av dem. En av dem hun trengte for brygget heter trollsopp.

Kjenner du egentlig Trollfjellet? Nei? Bra, jeg vil fortelle om dette underlige fjellet. Egentlig er Trollfjellet en ekte troll. Stødig som en stein, kald og massiv står dette troll hele dagen, hele uke, hele måned. Bare hvis han må nyse rører han på beina. Andre troller kaller han derfor Snue. Men å nyse har ikke noe å gjøre med en forkjølelse, fordi han er allergisk mot blonde hekshåre.

Lillemor frøs litt mens sopplukking ved foten av fjellet. Mellom småvokste gran og kratt krabber hun for å plukke opp trollsoppene. Ved siden av en bjørnebærhekk og en masse av borreplantene hekter seg hun fast og mister noen av blonde hekshåret sitt.

Plutselig skjedde det noe. Snørrdråpe begynte å dukke opp fra nesetippen til Snue og nå begynte årets seremoni. Han måtte høyt og kraftig nyse. ATSJOO !!!! brølte han og en masse fine snørrdråpe ble sprutet og omdannet til snøkrystaller.

«Gang på gang når jeg plukke opp soppene her» freste Lillemor og stabbet hjemme. Ekkoer til Snue har man hørt flere ganger …TSJOO… …OO… …O… …og Snørren dalte – unnskyld – Sneen dalte lett og fin…

Egentlig er dette en vinter oppspinn fordi våren står for døra.