Kategoriarkiv: krim

Mareritt i Bergen

Påskekrim 2015

PS_20150417143809

Gerd Ziegler

Korrekturleser Laila Havskov


Jeg er en lommetyv med lidenskap. Ingen kriminell i den vanlige sansen, nei, mer som en sportsmann. Det blir alltid spennende og hver gang elsker jeg å føle adrenalinet i kroppen min.

For noen måneder siden deltok jeg på et kurs « Slik beskytter du deg mot lommetyver» hos politiet i Bergen. Under mitt første kurs ble jeg fascinert av lommetyvens triks for å skaffe seg til fremmedfolk sine eiendeler.

Etter det andre kurset forsøkte jeg å prøve fingerferdigheten min. Jeg vet at det var ikke var målet til kurset, men når man vet hvordan tyvens hjerne fungerer, blir det en fortryllet tanke.

Første gang tok jeg 1000 kroner, identifikasjonspapirer og diverse private ting. Hele byttet har jeg alltid send tilbake. Anonymt selvfølgelig. Jeg er en sportsmann.

Siste uke hadde jeg litt uflaks. På Torgallmenningen grep jeg en uforsiktig mann i jakkelommen hans. Jeg var litt usikkert før fordi han lignet meg på en prikk. Jeans, svart skinnjakke, blond krøllet hår og jevnstor med jeg. Lommeboka vandret snart usynlig fra hans jakkelomme til min jakkelomme. Da jeg hadde byttet slo det meg at lommeboka kjentes klebrig og klissen. Med god avstand til mannen kikket jeg på høyrehånden min. Det var blod…

Mer enn utrygg kikket jeg tilbake på mannen, men han var gått. Blodet klistret nå på handen min. Akkurat da jeg skulle til å vaske hånden min på Sjøfartsmonumentet kjente en hånd på skulderen min. «Du er arrestert!» Jeg snudde meg og så to sivilkledd politimenn. En av dem viste meg legitimasjonen sin. Den andre holdt meg fast. Faen. Det måtte skje en dag tenkte jeg.

«Innbrudd, tyveri og overfall med døden til følge. Men jeg vil bevise at det var et iskaldt mord.»

«Hva sier du?» spurte jeg forvirret. «Dette er en forveksling» brølte jeg, «Jeg…» Men politimann brølte tilbake «Spar meg for forklaringene!» Han smilte kjølig og fortsatte «Det er ikke Ketchup på hånden din. Dette er blodet til gullsmeden fra Bergen Storsenter.» sa han og pekte på den høyre hånden min. «Det finnes et vitne og hans beskrivelse til gjerningsmannen sitter som støpt. Svart skinnjakke, jeans, krøllete blonde hår, cirka 1,80 meter. Gullsmeden sitt videokamera vil sikkert vise at du er drapsmannen.»

Den andre politimann klappet håndjernene om meg. Den første politimann gjennomsøkte skinnjakken min og fant den blodsølte lommeboka. «Oi, vil du fortsatt nekte? Vi tror alle du har noe med saken å gjøre, ikke sant.»

Faen. Din jævla idiot. Nå sitter jeg fint i dritt. Tankene mine snudde seg som en karusell i hodet mitt. «Jeg… jeg fant denne lommeboka og…» «Og du skulle akkurat til å gå til neste politistasjon, ikke sant? Og jeg er en klovn og heter Charlie Rivel… Kødder du med meg?» Politimann så rasende ut. For en pinlig situasjon.

To timer senere satt jeg i avhørsrommet 2 ved Bergen sentrum politistasjon. Et grått tomt rom. Bare et bord, fire stoler, et videokamera, en mikrofon, ikke noe speil som man kjenner fra krimserien på TV. I mellomtiden hadde jeg vasket hendene mine etter at de tok fingeravtrykk og foto av meg. De avhørte meg en time og jeg gjentok mitt utsagn. Jeg var tørst men jeg satt helt alene i rommet. Akkurat da jeg skulle til å rope i mikrofonen at jeg ville ha litt vann, kom de to politimenn inn.

Vennligsinnet spurte den første politimannen «Hvor har du funnet denne lommeboka?» «På hjørnet av Rådhusgata og Torgallmenningen» løy jeg. Det var bare en halv løgn fordi jeg hadde ikke funnet lommeboka. Jeg stjal lommeboka. Men det var en annen historie. «Vel, vel, vel, … vitnet sa at du er uskyldig. Han så en annen gjerningsmann og fingeravtrykkene er ulik. Du har flaks. Men intuisjonen min sier at du er litt forunderlig. Du kan gå.»

På vei mot utgangsdøren møtte jeg Olsen, instruktøren av kurset mitt. «Hei Folke.» hilste han vennlig «Hva gjør du her? Lengter du etter lommetyv-kurset» sa han og lo hjertelig. Jeg forklarte ham hele historien med unntak av saken med mitt tyveri. «Og du har funnet denne blodsølte lommeboka?» spurte Olsen og stirret gjennomborende. «Jjja vel.» svarte jeg med stam røst. For dumt. Jeg har motstått begge de hardkokte mordetterforskerne men en pensjonert politibetjenten skal avsløre min «hobby»? Men sannheten faller meg tungt for brystet. «Det kan være at jeg så denne drapsmannen.» sa jeg forsiktig. «Hva? Er du gal? Du må straks informere Hansen og Ingebrigtsen» ropte han og ristet på hodet sitt. Det skal ikke være en dans på roser, tenkte jeg. Men har man tatt fanden på ryggen, må man bære ham frem.

Hansen ble rød av raseri i ansiktet og han fløy i flint da han hørte at jeg «eventuell» skulle ha sett drapsmannen. Kjeften hans var så vidåpen at man kunne så mandlene i gapen gynge. «Send ham til fengsel nå!» brølte han til slutt og løp ut av avhørsrommet 2. Hansen smalt igjen døra og forsvant. «Ikke smell døra!» sa Ingebrigtsen rolig og smilte. «Nå leker vi God Cop vs. Bad Cop. Hansen var den gode» sier Ingebrigtsen og lo som en djevel…

«Hva vil du gjøre?» spurte jeg, «vil du vise meg hvor David kjøpte ølet? JEG KAN IKKE SI DEG hvor den jævla gjerningsmannen bor. JEG KJENNER HAM IKKE. Jeg har eventuelt sett at han flyktet mot Fisketorvet. Men jeg var ikke sikkert på om det var hans eller noen annen sin lommeboka. Derfor skulle jeg gå til politiet, men dere har arrestert meg før. Hvis du vil skriver jeg denne saken hundre ganger i minneboka deres. Slutt! Jeg er lei av å høre deres kjedelig harang. Send meg til fengsel hvis du vil. Det bryr meg midt i ræva!» «Bad-Cop» Ingebrigtsen sa ingenting.

Etter en stund kom Hansen tilbake. «Dryl’an!» freste han. «Vi kunne ikke holde deg fast.»

Det regner i strie strømmer i Bergen som vanlig. Våt som en hund kom jeg hjem til Nøstet. Foran døra på huset mitt står to personer i tussmørket. Nei, ikke nå igjen tenkte jeg. Men de to så ikke ut som politiet. En av dem hadde blond krøllet hår, som jeg. Han tok fram et kniv. Hvordan vet Per og Pål hvor jeg bor, tenkte jeg. Det ser ut som en dårlig scene fra en dårlig krimserie i TV igjen. «Hvor er lommeboka» ropte den blonde Krøllebøllen og truet med kniven sin. Den andre drittsekken truet med en pistol. «Jeg kommer akkurat fra asken til ilden.» sukket jeg «Lommeboka ligger hos Bergen sentrum politistasjon.»

«Hvaaaa? Dra til helvete» brølte han og plutselig hørte jeg et høyt smell og jeg kjente en fryktelig smerte i min høyre arm og…

… jeg våkner …

«Hvor er jeg?» mumlet jeg «I himmelen eller i helvete?»

«Hjemme» sa en velkjent blid røst. «Du har hatt mareritt og har falt ut av sengen» sier den søte røsten til kona mi…

«Oi, for dumt!» sa jeg, «det er bedre å gå til køys igjen, ikke sant.»

«Ja vel, Ole Lukkøye kommer snart… god natt!»

«God natt!»

Til alt hell finnes det sjelden en fortsettelse av en drøm når man imellom våkner…